2. Fravær av prediktiv kraft: Sanne vitenskaper har en prediksjonsevne, noe som betyr at de kan lage nøyaktige spådommer basert på etablerte teorier. Når det gjelder astrologi, er spådommer ofte vage, subjektive og mangler verifiserbare utfall. Astrologiske prognoser er avhengige av tolkningen av planetariske justeringer og deres antatte påvirkninger, men det er ingen konsistent eller testbar ramme for å lage nøyaktige spådommer.
3. Mangel på forfalskning: Et kritisk aspekt ved vitenskapelig kunnskap er falsifiserbarhet, som betyr at en hypotese potensielt kan avkreftes gjennom eksperimentering. Astrologi mangler denne egenskapen fordi den ikke kan falsifiseres på en meningsfull måte. Ingen mengde motstridende observasjoner eller bevis ser ut til å tilbakevise astrologiske oppfatninger, noe som gjør det uvitenskapelig.
4. Subjektivitet og skjevhet: Vitenskapelige undersøkelser tar sikte på objektivitet ved å minimere skjevheter og bruke standardiserte metoder. Imidlertid er astrologi svært subjektiv, siden den er avhengig av astrologers personlige tolkninger og tro. Bekreftelsesskjevhet, der folk har en tendens til å oppsøke informasjon som bekrefter deres eksisterende tro, er utbredt i astrologi.
5. Mangel på streng metodikk: Vitenskapelige studier følger strenge metoder som involverer eksperimentering, replikering, fagfellevurdering og statistisk analyse. Astrologi mangler slik metodisk strenghet og er ofte basert på antakelser som ikke er empirisk testbare. Den følger ikke prinsippene for vitenskapelig undersøkelse og hypotesetesting.
6. Begrenset teoretisk grunnlag: Vitenskapelige teorier er bygget på veletablerte prinsipper og testede hypoteser. Astrologi mangler et sammenhengende og omfattende teoretisk rammeverk som kan forklare dens påstander. Dens grunnlag er forankret i eldgamle tro og tradisjoner snarere enn empiriske bevis eller moderne vitenskapelig forståelse.
Oppsummert regnes astrologi som en pseudovitenskap på grunn av dens avhengighet av subjektive tolkninger, mangel på prediktiv kraft, fravær av empiriske bevis og motstand mot forfalskning. Den avviker fra de strenge metodikkene, empiriske testingene og falsifiserbarheten som kjennetegner sanne vitenskaper.