1. Mesopotamia (Babylon og Sumeria):
- Astrologi har sine tidligste røtter i Mesopotamia, spesielt i de gamle sivilisasjonene Babylon og Sumeria rundt 3000 fvt.
– Babylonerne gjorde systematiske observasjoner av himmellegemer og utviklet detaljerte astrologiske systemer.
– De registrerte astronomiske hendelser og brukte dem til å komme med spådommer om jordiske hendelser. Babylonsk astrologi påvirket senere vestlige astrologiske tradisjoner betydelig.
2. Det gamle Egypt:
– Astrologi ble også praktisert i det gamle Egypt, hvor bevegelsen til himmellegemer ble observert og assosiert med guddommelig påvirkning.
– Egyptisk astrologi var knyttet til religiøs tro, faraoenes styre, og spådommene om naturhendelser som flom og tørke.
3. Hellas:
– Greske filosofer og astronomer bidro betydelig til utviklingen av astrologi.
– Greske astronomer som Aristarchus fra Samos og Claudius Ptolemaios spilte innflytelsesrike roller i å kombinere astronomisk kunnskap med astrologi.
– Ptolemaios sitt verk, «Tetrabiblos», ble en av de mest brukte astrologiske tekstene i vestlig kultur i århundrer.
4. India (vedisk astrologi):
– I det gamle India utviklet den vediske kulturen et astrologisk system kjent som jyotish eller vedisk astrologi.
- Vedisk astrologi går tilbake til minst det 2. årtusen fvt og understreker sammenhengen mellom himmellegemer, individuelle liv og karma.
– Det er fortsatt mye praktisert i India i dag.
5. Kina (kinesisk astrologi):
– Kinesisk astrologi har sine røtter i gammel kinesisk filosofi og astronomi.
- Det dukket opp under Shang-dynastiet (1500- til 1000-tallet f.Kr.) og ble videreutviklet under Zhou-dynastiet (11. til 3. århundre f.Kr.).
– Kinesisk astrologi bruker den kinesiske dyrekretsen og et system med «himmelske stengler» og «jordiske grener» for å komme med spådommer.
Det er viktig å merke seg at mens astrologi har gammel opprinnelse, anser mange forskere i dag det ikke som en gyldig vitenskapelig praksis på grunn av mangelen på empiriske bevis for å støtte påstandene om å forutsi fremtidige hendelser basert på himmelske justeringer og planetariske posisjoner.