Det kan noen ganger virke umulig å gå videre, som om byrden av forventninger som kommer fra den ytre verden tar fra deg krefter og gjør deg engstelig. Praktiske løsninger kommer som denne fjerne gløden og alt er mulig, fra depersonalisering til depresjon, hvis du ikke er forsiktig nok til å ivareta personlige behov med det indre støttesystemet som er bygget himmelhøyt. Det ser ut til å ikke være tid og rom for eksperimenter ettersom livets elv betinger oss med skjebne. Her blir fri vilje et metafysisk spørsmål om "kanskje" når hele poenget med astrologi er å minne oss på at vi KAN skape livene våre følelsesmessige, takknemlige for alle gavene vi har fått. Våre skygger og personlige helvete tynger oss, og kunnskap hjelper oss å komme oss til punktet for å forstå hvem vi er og hva vi kan gjøre for å endre omstendighetene våre, på egen hånd.
Kongen av presset
Saturn blir ofte beskrevet som denne store "Ringenes Herre", settet av omstendigheter utenfor vår kontroll, skjebne, karma, gjeld, frykt og panikk, og ja – verdens press. Det er ikke bare ansvarets, tidens og tålmodighetens herre, men en herre over depresjon og umulighet, grenser og gjerder, og det er ikke en lett kraft å forstå for den kommer som en skygge selv, en stein rundt halsen vår, og noe å generelt – unngå. I dine astrologiske oppdrag vil du finne akkurat det samme som Saturn IKKE KAN unngås, og ingenting det bringer vår vei kan overvinnes uten aksept av virkeligheten og verdens måter. Vi må akseptere vår skjebne for å kunne håndtere dens tunge og mørke natur eller enda bedre, vårt tunge og mørke perspektiv.
Det er åpenbart mye kontrovers rundt denne mørke, fjerne, beskyttende, tålmodige, presserende, vanskelige autoriteten som går "mot" våre autentiske behov (når vi utfordrer solen), mytologisk spise barna sine (når vi utfordrer Venus), begrense ressursene våre (når vi utfordrer Mars), stoppe hjertet vårt og blokkere luftveiene våre (når vi utfordrer månen), osv. Vi kan bli sinte på dens urettferdighet, men dette sinnet er ment å brukes til å overvinne utfordringen i stedet for å skylde på verden , samfunnet, foreldrene våre eller oss selv. Skyld, dømmekraft og skyldfølelse er ikke sunne manifestasjoner av Saturn, men dens skygger i all sin prakt, og vi bærer alle med oss noen daglig.
Et skritt tilbake
Med massiv retrograd bevegelse på himmelen, virker det naturlig å tenke på alle trinnene vi kan ta tilbake, slik at vi kan håndtere fortiden og gå videre fra den. Når saker så dypt som Saturn går, skal vi se problemet på et plan av personlige relasjoner, familiekontakter og følelsesmessige grunnlag, for å forstå ekstremene av Kreft og Steinbukken, og virkelig, dypt, føle oss i stand til å sette fri fra mønstre som spiste energien vår og fikk oss til å føle oss slitne. Alle utfordringer ved Saturn krever ensomhet, hvile og åndelig arbeid. Meditasjon, tøying og gjemming innenfor fire vegger kommer alltid som lettelse. Hovedhistorien er historien om å bruke energi og bruke ressurser, utenfor eller innenfor. Det er konsekvensen av gjerninger som ikke har blitt sett, og hovedutfordringen vi vanligvis har, er å ikke få "lov" til å slappe av som lat, bortskjemt, dømt og uverdig tid til hvile. Den generelle løsningen for noen av de mørke og utrolig urovekkende problemene er så enkelt som – hvile . Og ja, det tar tid og krever ensomhet . Hvis du skal overvinne mønsteret, når du er uthvilt nok til å takle en presserende omstendighet, hvile litt mer for å distansere deg helt fra det.
Enkle avstander er ikke alltid så enkle, men de må lages. I livet til så mange mennesker vil du se at ensomhet er en utfordring, at skjebnen får dem til å føle seg forlatt og utsatt for å gjøre ting alene. Det føles som urettferdighet, men det er virkelig plass gitt til oss til å komme i kontakt med oss selv uten inntrenging av andre menneskers energier, meninger og individuelle sannheter. Ensomhet er alltid en velsignelse akkurat som ren følelsesmessig kontakt er, selv når det er seriøst mørke demoner som må møtes underveis. Hvile er også alltid en velsignelse. Selv når det er en del av våre depressive prosesser. Denne indre dommeren som vår egen skygge forteller oss hele tiden at vi ikke er verdige til tid, at vi ikke har tid, at vi må frykte omstendighetene våre, at gjerninger har konsekvenser, at vi ikke kan slippe oss ut av vårt eget bur. Men vi kan alle gi oss selv ti minutter meditasjon per dag. Vi kan alle sette telefonen til side for å gå en tur. Vi kan alle gjøre noe riktig for hjertet vårt for å beskytte det, selv når vi er strukturert som de travleste fungerende galningene som noen gang er født.
Store mål kan bare nås når vi jobber mot dem med absolutt fokus, og tar små steg i dag. Mangel på fokus er egentlig vårt å håndtere gjennom tydelige prioriteringer. Det er vanskelig, men det er akkurat her aksepten slår inn og viser oss på et praktisk, daglig plan, at vi KAN gå ut av enhver utfordring steg for steg, og mot frigjøring i Vannmannen. Svikt kommer først når vi mister fokus, bruker ressursene våre over våre egne grenser og bruker energien vår uten nødvendig hvile etterpå. Hvis livet forenkles og vi alle sluttet å overtenke, kan vi finne ut at hardt arbeid og initiativ (Mars) krever hard hvile (som Mars opphøyer i Steinbukken), og at det å holde på gamle følelser virkelig tjener til å holde på mennesker som minner oss om historier uløste (Mars faller i kreft). Vi er betinget av følelser til å lide gjennom blåmerker som vi kan unngå hvis vi bare trodde at vi fortjener å ikke bli såret. Hvis bare vår tro ikke var såret for oss å tenke at vår virkelighet MÅ være smertefull (Jupiter i Steinbukken).
For at følelsene skal flyte og at virkelighetene våre skal være helt produktive, må vi mate positive overbevisninger og se mulighetene våre klart. Vi må undersøke prioriteringer og holde fast ved å fokusere så hardnakket som nødvendig for mål som inspirerer oss mest. Uansett kjærlighetsidealet, må vi distansere oss fra hver person til det punktet hvor kjærligheten går begge veier, for ingenting ut av balanse er ideelt, og vi må tro at det alltid er mer enn det som gjør vondt i hjertet vårt og gjør oss triste. Dette er hva vi faktisk må gjøre og hva vi virkelig blir presset til av skjebnen.