En meditasjon over dette settet med transitt i dag...
* Venus' konjunksjon med Neptun i Fiskene er romantisk, drømmende, avkjølende, beroligende, flytende, følelsesmessig oppløftende, fantasifull, håpefull, medfølende og idealistisk, mens Solen i Væren er kvadratisk til Saturn i Steinbukken er kontrollert, kraftig, egenrådig, aktiv, strukturert, pliktoppfyllende, tradisjonell, hard, tørr, varm og kompromissløs.
* Venus konjunkt Neptun ønsker intimitet, hemmelighold, fordeler fra kvinner, venner, partnere eller kolleger.
* Sol/Saturn-firkanten er prinsipiell, håndhevende, konsekvent og ønsker å forme verden etter sin vilje.
* Venus konjunkt Neptun er idealet for paradis, av perfeksjon, skjønnhet, nåde og lykke for alltid.
* Sol/Saturn-firkanten med sørnoden er et bilde av en som prøver å tvinge noe til å skje med stor innsats. Se for deg en mann som prøver å felle et tre med en kjedelig eller rusten sag. Han svikter hardt. Prøver og prøver, men sliter ut seg selv.
* Venus konjunkt Neptun er bildet som driver mannen videre i sin innsats ... den umulige drømmen om det vakre hjemmet han vil bygge med veden fra treet som holder ham febrilsk i arbeid på det umulige.
* Hvis og når han til slutt er utslitt, vil han strekke seg etter en kald og berusende drikke. En trylledrikk av glemsel eller «selvtilgivelse». Eller en trylledrikk av overbærenhet eller «selvkjærlighet». En trylledrikk av apati eller ikke bry seg lenger. Mannen, til slutt utslitt, sier:"Hvis jeg ikke kan utføre denne oppgaven, betyr ingenting. Ingenting er verdt tiden min. Det hele er uansett en illusjon.»
* Så begynner mannen å drikke giften sin, like febrilsk som han prøvde å felle treet.
* Mens han saget, kan noen ha kommet og sagt:"Hvorfor stopper du ikke og sliper bladet?" som han ville ha svart:«Det har jeg ikke tid til!»
* Mens han drakk drikkedrikkene sine, den ene etter den andre, like febrilsk, kan en ha sagt:«Hvorfor slutter du ikke å drikke helt alene og gå en tur med meg?" som han ville ha svart:«Hva er vitsen med det?»
* Dette er selvfølgelig ytterpunktene i det åndelige livet som er informert utelukkende av egoet. Når åndelig liv er forankret i ønsket om personlig lykke eller frigjøring, når det er forankret i de umulige idealene om personlig perfeksjon eller uopphørlig indre kraft, er vi som mannen som prøver å hogge ned et mektig tre med en rusten sag. Den rustne sagen er vår egoistiske motivasjon. Når motivasjonen vår er for personlig vinning, vil vi lide febrilsk med det vi streber etter til vi til slutt er utslitt av vår endelighet. Et åndelig mål, et humanitært mål, et kunstnerisk mål, eller en hvilken som helst annen form for "edle" mål, når det kommer fra stedet for å begjære det vi personlig ikke har, fra det vi ønsker eller ønsker på en eller annen måte for oss selv, vil til slutt slite oss ut.
* Når vi er utslitte, tenker vi noen ganger for oss selv:«Trær kan ikke hugges ned». Vi slutter ikke å tenke:«Kanskje en annen tilnærming. Kanskje en slipt sag ville gjøre susen.» I stedet prøver vi å glemme, prøve å benekte, eller prøver å late som om ingenting betyr noe uansett. Vi feirer så denne holdningen og tar den opp som en livsstil. Vi sager fortsatt bort med en selvtjenende holdning, men nå sager vi løse luften og sier ting som:«Det finnes ingen høyere sannhet, ingen høyere mål, ikke noe høyere gode … det er alt en illusjon, og det er ingen poeng her, alt er subjektivt. Jeg er bare et menneske, og derfor tilgir jeg meg selv disse meningsløse åndelige bestrebelsene og gjør bare det jeg vil.»
* Dette såkalte «å gi slipp og bare være menneske» kan høres opplyst ut. Men det er faktisk enda mer utmattende fordi nå, selv om vi fortsatt sager bort, er vi ikke lenger klar over hva vi gjør...
* Noen ganger blir mønsteret syklisk. Vi våkner til slutt fra rusen vår og sier:«Herregud. Jeg må tilbake til sagingen min!» Og så tar vi det rustne bladet tilbake til treet og begynner på nytt til vi er utslitte igjen, og tar til å drikke igjen.
* Tenk deg at det for mange sjeler finnes utallige liv som dette. Hvorfor? Fordi kjærlighet er et valg.
* Vi vet at det må være noe høyere, men vi kan ikke fatte at dette noe høyere ikke er et personlig mål eller ambisjon, men en personlig person, et vesen, som oss, som ikke gjør det ønsker perfeksjon fra oss, som ikke ber oss om å oppnå noe, men snarere håper, venter og lengter etter et overraskende, mystisk og intimt forhold. Dette forholdet er ikke tvunget på noen, akkurat som mannen som drikker og sager, sager og drikker, ikke blir tvunget til å stoppe.
* Uten dette forholdet prøver vi alltid og feiler, feiler og prøver. Vi mislykkes med å prøve og vi prøver på feil.
* Tenk på det. Våre sosiale medier er fylt med to grunnleggende bilder av egoisme. Det ene er de konfesjonelle bildene vi legger ut av oss selv når vi oppnår noe, av å føle oss så gode fordi vi har overgått noe, steget opp, vunnet, på en eller annen måte ønsket og oppnådd seier. Det andre er bildet vi legger ut av hvor godt eller dårlig vi føler oss for å ha tapt, eller å ha gitt opp de meningsløse perfeksjonsreisene og å ha funnet egenkjærlighet sammen med iskremsmørbrødet vårt, ferietid eller selvoverbærende dager på spaet.
* På den annen side er det naturlige resultatet av å bruke vår frie vilje til å elske det guddommelige og kjærlighet til andre, vår første bekymring (som Jesus lærte), at vi er i stand til å bli elsket tilbake. Vi kan dermed komme inn i saligheten av så mange evige relasjoner og guddommelige assosiasjoner. I dette himmelske riket er alt oppnådd uten forfengelighet. På vei til dette riket er bladet av kjærlighet og søthet skarpt og effektivt når det gjelder å skjære gjennom våre illusjoner av isolasjon og kan likevel ikke skade eller utmatte noen.
* Og igjen, nå, til dagens astrologi...
* Sol/Saturn-firkanten kan være som det rustne bladet. Venus/Neptun-konjunksjonen kan være det håpløse egoistiske idealet vi ikke kan slutte å jage, treet vi prøver å kutte ned, eller den berusende drikken av personlig ambisjon eller personlig fiasko, som går i løkker i det uendelige. Disse bildene er gjort akutte akkurat nå av planetene, men de eksisterer for alltid.
* På den annen side, det som ligger under disse transittene er den samme sannheten bak alle transitter….at vi kan gi opp både den nådeløsheten til personlig ambisjon og personlig fiasko, av hensyn til kjærlighet.
Bønn, et utdrag fra St Francis:"O guddommelige mester gi at jeg ikke så mye søker å bli trøstet som å trøste, å bli forstått som å forstå, å bli elsket som å elske. For det er ved å gi vi mottar, det er ved å tilgi at vi blir tilgitt, og det er ved å dø vi blir født til evig liv.»