* I dag er Saturn på 22 grader Skytten og noe forandring. Saturn gikk først inn i 22. grad av Skytten rundt 7. juli, via retrograd. Saturn snur alltid retrograd eller direkte når solen nærmer seg en trekant til den. Så da solen gikk inn i Leo begynte Saturn å bremse ned og stasjonerte til slutt rundt 25. august, like etter at solen gikk inn i Jomfruen. Det var da på 21 grader Skytten. Så fra begynnelsen av juli til slutten av august hadde Saturn flyttet seg fra 22. grad av Skytten til den 21. grad. Det er det!
* Siden den ble stasjonert, har Saturn sakte begynt å ta fart i sin direkte bevegelse igjen. Den vokser raskere og raskere i sin daglige gjennomsnittshastighet ettersom solen kommer nærmere og nærmere dens forbindelse med Saturn. I dag er det 1. oktober og Saturn beveger seg fortsatt bare gjennom den 22. graden av Skytten, hvor den først kom inn i begynnelsen av juli.
* Saturn lager i mellomtiden en trigon og sekstil til Jupiter og Uranus mens de motsetter seg og skiller seg nå fra hverandre.
* Kanskje en av de mest tause spillerne i denne historiske Jupiter/Uranus/Pluto-dynamikken er Saturn. Etter hvert som disse revolusjonære kreftene snurrer, har Saturn vært fokusert, nesten ikke beveget seg, og på noen måter konservativ som alltid, motstandsdyktig eller ubevegelig som alltid, og sagt «ikke ennå» eller «ikke så fort» til hver endring vi prøver å implementere.
* Saturn har mer å si enn bare ordet «nei», selvfølgelig. Saturns engasjement av trigon og sekstil med Uranus og Jupiter antyder for eksempel at den typen vekst, ekspansjon og revolusjon som skjer akkurat nå involverer en lang og langsom prosess med strukturell endring, strukturell desintegrasjon og reintegrering.
* Har du noen gang lene deg tilbake og sett på at noe karma, en eller annen oppførsel, et eller annet mønster i livet ditt sakte demonteres, en sakte og smertefull del av gangen? Du kjenner igjen endringene som må gjøres, men du erkjenner også at disse endringene ikke kan fremtvinges. Endringene vil komme som den ene konsekvensen etter den andre monteringen til det ikke er noe annet valg. Endringen har blitt nødvendig.
* Saturn er nødvendigheten av endring. Den lange, langsomme, harde nødvendigheten av tap, eller en beslutning, eller en endring av tilnærming. Saturn i blandingen av det som skjer akkurat nå inviterer oss til å zoome ut og se på mens mønstrene demonteres etter hverandre, eller når det sunne nye du bygges en smertefull murstein om gangen.
* Er det ikke utrolig at vi noen ganger kan se noe i livene våre falle fra hverandre, en dag av gangen, en måned av gangen, ett år av gangen, vel vitende om at vi er litt maktesløse til å gjøre noe annet enn å leve gjennom det langsomme, strukturelle forfallet? Men så andre ganger er det som om vi blir gitt tenning og en fyrstikk og invitert til å brenne det hele ned, raskt og nesten uanstrengt, kanskje til og med strålende?
* En av hovedgrunnene til at jeg studerer astrologi, en av grunnene til at det kalte meg innledningsvis, er at astrologi ikke bare er en studie av skjebne eller skjebne. Det er et studium av tidens språk. Hvis vi studerer måten endringer finner sted på, på tvers av ulike årstider, så erkjenner vi at tiden er mangefasettert. Det er forskjellige typer tid, forskjellige årstider, forskjellige estetiske kvaliteter innhyllet i tidens elver. Saturn som en av tidens planeter inviterer oss til å zoome ut og se langsomheten som bygde strukturen og langsomheten som tar den fra hverandre, en nødvendig murstein etter nødvendig murstein.
* Jeg er slått av at tiden også spiller med vår identitetsfølelse. Noen ganger sier vi for eksempel til oss selv:"Jeg vil ikke være mitt beste jeg før den eller den epoken i livet mitt er over. Til jeg er ute av denne jobben eller ut av dette forholdet, eller til jeg er gammel, eller til jeg har oppnådd dette jeg jobber med.» Vi er hele tiden klar over oss selv som noe helt annet enn det vi er viklet inn i, og likevel vil vi ikke tillate oss selv å komme frem til vår egen annerledeshet før tidens arbeid har gitt oss retten til å si at vi har kommet frem til annerledesheten. . Problemet her er at vi tror at tiden er lineær. Vi tror det er en begynnelse, en midte og en slutt. Men hva skjer når vi tenker på at selve tiden aldri tar slutt? Hva skjer når vi tenker på at alle hendelser i tid rett og slett er bygningsstrukturer hvis naturlige skjebne det er å til slutt falle fra hverandre? Vår venting blir evig.... eller evigheten skinner gjennom ventetiden...
Bønn:Lys ditt evige lys, håp, fred, kunnskap og kjærlighet gjennom tidens daler. Måtte vi nå frem til vår annerledeshet, selv når vi ser imperier bygge og imperier falle.