Åpningsscenen til den hellige indiske teksten, Bhagavad Gita, lyder:"På feltet av dharma, på feltet av Kuru, samlet sammen og ønsket å kjempe, var mine hærer og faktisk de av sønnene til Pandu – hvordan handlet de, O Sanjaya?”
Som alle vet hvem som har lest Gitaen, oppsummerer resten av Gitaen en samtale mellom Arjuna, den militære lederen av Pandavaene, og Krishna. Innholdet i samtalen dreier seg om Arjunas dilemma. Hvis han kjemper, vil han drepe folk han kjenner og elsker, og hvis han ikke kjemper, vil han forråde sin stilling i livet som en kriger og beskytter av folket sitt (og folk vil også bli skadet på den måten!). Metaforisk sett begynner den store visdomsteksten med det samme dilemmaet som vi alle befinner oss i gjennom hele livet.
* Hvis jeg går en åndelig vei, vil jeg potensielt "skade" mitt forhold til den verden jeg elsker. Menneskene, aktivitetene, begjærene jeg har i denne verden vil jeg måtte gå i krig med, innvendig og utvendig, og det kan fremmedgjøre meg fra andre eller fra meg selv. Det blir vanskelig.
* På den annen side vil det å ikke kjempe og bli i verden fornekte det åndelige kallet jeg føler, det åndelige kallet som på en eller annen måte er naturlig for hvem jeg er og hva som virkelig definerer min verdi og skjebne. Dette ville også skade meg.
* Hvordan bør jeg oppføre meg?!
Motsetningen mellom Mars og Saturn bringer tankene til den vanskelige åpningen av Gita og "slagmarken" vi hver befinner oss i som åndelige vesener som lever i en materiell verden, eller omvendt. Mars/Saturn bringer frem i forkant av vår bevissthet begrensningene til materielle plikter, regninger, ambisjoner, uunngåelige konfrontasjoner og pågående kamper eller hindringer. Men det bringer også frem i forkant av vår bevissthet behovet for å fundamentalt endre vår tilnærming til hvordan vi møter disse utfordringene. Mars/Saturn handler om behovet for å nærme seg livets utfordringer ved å bruke ulike ferdigheter, ulike verktøy, ulike trosretninger og en dypere overordnet bevissthet om hvordan vi bør «handle» for å finne åndelig lykke innenfor begrensningene og rammene av livets uunngåelige kamper.
I kjernen av Krishnas instruksjoner for Arjuna er det ett tema som gjentas (i hvert fall i denne elevens syn), og det er temaet for Guds kjærlighet og måten kjærligheten til Gud setter seg i oss og blir en kraft som hele tiden foredler, renser og veileder våre handlinger «i verden».
Det er min dypeste tro at astrologi også hjelper oss til å gjenkjenne det guddommelige midt i alle de arketypiske «scenariene», slagmarkene for menneskelig erfaring. På denne måten er astrologien stadig velsignende og helliggjørende, eller til og med forløser alle de forskjellige utfordringene vi møter i livet, samtidig som den minner oss på å handle fra et sted av kjærlighet.
Så uansett hvilke Mars/Saturn "utfordringer" vi måtte stå overfor akkurat nå, er vi også i stand til å se i utfordringen oppfordringen om å avgrense hvordan og hvorfor vi handler slik vi gjør? Tillater vi opposisjonen til disse to kreftene å foredle og forme våre handlinger i verden?
Bønn:Lær oss hvordan vi skal handle.