Det er Saturns dag igjen. Månen er i ferd med å forenes med Saturn, og Merkur skiller seg fra sin konjunksjon til Uranus og trigon til Saturn. I mellomtiden kommer Uranus og Saturn selv sammen i en trekant.
En meditasjon over dagens transitt...
* Det 59. heksagrammet til I Ching kalles noen ganger "Dispersion", og det viser vind som blåser over overflaten av vannet, sprer og fordamper det.
* Hexagram 59 kan vise til en tid hvor folk mister fokus og potensielt mister koordinasjon eller motivasjon ... deres livskraft blir spredt i alle retninger.
* Det 59. heksagrammet forteller også historien om en konge som gjenkjenner øyeblikket hans folks energier blir spredt og umiddelbart krysser det store vannet (tar en vanskelig reise) til sine forfedre tempel for å be guddommen om hjelp. Naturligvis følger folket ham, og pilegrimsreisen til templet blir et samlingsritual som bringer alle sammen igjen.
* Tenk deg at det er en situasjon der du er bekymret for at noens fokus ikke er som det burde være. Vi gjør alle dette hele tiden. Vi gjør dette fordi vi bryr oss og vi merker når noen begynner å kjøre av sporet. Hexagram 59 forteller oss at den beste måten å samle den personen tilbake på er å gjenkjenne at vårt eget fokus har vandret i å gi så mye oppmerksomhet til dem. Det er akkurat i dette øyeblikket vi blir bedt om å komme tilbake i våre egne båter og begynne å ro heftig igjen til den fjerne kysten. Hexagram 59 forteller oss at mangelen på fokus vi oppfatter hos andre potensielt kommer til å overvelde oss også, og derfor må vi bedre gjenkjenne hva som skjer og gå tilbake til sentrum.
Det 59. heksagrammet antyder også at hvis fokuset vårt har blitt dratt inn i alvoret i andres situasjon, er det ikke bare et spørsmål om å "slippe det", men at vi må forsere en stor elv, og bring et offer eller et offer. Vi må klype oss selv, mase oss videre og grave åreårene litt dypere. Vi kan ikke bare gå oss vill i andres «dritt», for det hjelper dem ikke, og det hjelper oss ikke!
* Hexagram 59 sier at det er dette nøyaktige nivået av fokus, denne oppmuntrende ånden og gjeninnvielsen av vår åndelige hensikt som vil kalle de spredende energiene til å følge oss hjem ... til templet av våre forfedre, til stedet for styrken som gir all makt til alle konger og dronninger. Å returnere til senteret vårt er alltid en lederhandling som samtidig mangler alt ønske om å bli fulgt.
* Den andre linjen i det 59. heksagrammet sier:«Ved oppløsningen skynder han seg opp trappene mot det som støtter ham.»
* Den andre linjen handler om behovet for å se spredning komme før den tar over. Hvem er det i oss som blir distrahert av å legge merke til feilene, smerten og mangelen på fokus hos andre? Så snart vi stiller dette spørsmålet til oss selv oppriktig, vil vi høre stemmen til den høyere makten kalle oss, og vi skynder oss opp trappene tilbake til dens hellige sete.
* Med andre ord, vi trenger ikke å ro, muskel opp og krysse til den fjerne kysten hver gang vi mister fokus … hvis vi kan lære å gjenkjenne den som taper fokuset med en gang blir alt enklere.
* Når den andre linjen i det 59. heksagrammet endres, blir den til heksagram 20, kalt «Kontemplasjon». Nå beveger vinden seg over jorden, i stedet for vann.
* I heksagram 20 ser folket opp til ypperstepresten eller prestinnen, til spåmannen, til det høyere selvet, til englestemmene, til Gud, og de tilbyr konsentrasjon av en høyere ordre. Prestinnen står på toppen av et høyt tårn og ser oppover, og alle under henne ser oppover etter tur. I denne ventingen og observasjonen vil hjertet motta sine neste instruksjoner.
* Heksagram 59 til 20 viser vår retur til kontemplasjonen av det guddommelige som noe som ikke bare sprer problemer og dommer, men som også fokuserer og koordinerer alle våre handlinger.
* I dag gjenspeiler Månen separasjonen av Merkur og Saturn og sammenkomsten av Saturn og Uranus. I revolusjonens frø kan vi finne rom for raskt å dømme fortiden. Spenningen ved revolusjon kan så lett bli selvrettferdighetens nye stemme. Vi dømmer hva vi slet med for bare dager siden, og etter glede, oppstemthet og nyhet kommer fristelsen til å begynne å miste fokus på andres feil eller bekymringene til den nye verden vi befinner oss i. Vi kan enten begynne et mønster av å måtte falle på kne ved alteret annenhver søndag, eller vi kan etablere det mye sunnere mønsteret med å gjenkjenne den som stadig ser tilbake:«Hei. Jeg ser at du ser tilbake igjen. Kom igjen. La oss fortsette!»
Bønn:Her er mitt hjerte Herre, ta og forsegl det, forsegl det for dine forgårder ovenfor.