Her er noen ting du bør se etter:
* Ettersom Mercury-retrograden finner sted i blandingen av det siste Saturn/Neptun-firkanten, legger du kanskje merke til at du kan se inn i tingenes sanne natur mer enn vanlig. Sløret er tynt, og på en eller annen måte er ting mer gjennomsiktig enn normalt. Du kan finne deg selv i situasjoner der du kan se noe komme milevis før andre rundt deg, eller du kan plutselig føle deg avslørt fordi dine egne baktanker er mer åpenbare og mindre skjult for andre enn du var klar over. Du kan føle en klar følelse av veiledning eller retning i en vanskelig situasjon … et sjeldent øyeblikk av klarhet hvor du plutselig har krystallklar innsikt i flyten av Tao eller den energiske eller karmiske dynamikken til noe som skjer rundt deg.
Det er en fristelse i rom som disse til å svare på øyeblikkets åpenhet eller klarhet med haster og reaktive beslutninger. Vi kan føle oss nakne og ønske å dekke over noe, eller vi kan føle at ting er så klare og åpenbare at en umiddelbar avgjørelse bør tas om noe. Men det er viktig å huske at ekte klarhet, ekte sannhet, ekte forståelse, er ledsaget av fred, tålmodighet og oppmerksomhet.
Det er et godt tidspunkt å puste og si til oss selv:«Jeg trenger ikke å handle på dette akkurat nå, uansett hvor sikker eller rett jeg føler om ting. Det er midt i formørkelsessesongen. Merkur er retrograd. Saturn og Neptun er nesten nøyaktig firkantede igjen. Jeg vil la flere ting passere, og flere ting passere. Jeg vil se og vente og se hva denne klarheten gjør videre.»
Tydelige tenkeøyeblikk som følges av raske reaksjoner eller beslutninger kan åpenbart være inspirert og spennende...men gitt dagens astrologi er det sannsynligvis et smart trekk å vente og se på...fordi til og med krystallklart klarhet kan ikke være noe mer enn en distraksjon ... spesielt når det er knyttet til ord som "Du har helt rett i dette, så gjør XYZ akkurat nå! Gå!"
* Saturn og Neptun sammen kan skape den kraftige illusjonen av selvrettferdige behov og ønsker. Kombinasjonen av stivhet og dårlig meg-tenkning kan kombineres for å si noe sånt som:"Jeg fortjener dette," eller "Jeg har helt rett i dette, eller jeg har fortjent dette, og alle som ser på fakta vil se at jeg jeg er berettiget til å ta denne handlingen." Saturn/Neptun fremkaller både en slags religiøst smaksatt selvrettferdighet, samt vektlegging av hva som skyldes en eller hva man skylder eller hvor og hvordan man har blitt gjort urett og derfor hva man bør få i bytte.
På den annen side reflekterer Saturn/Neptun også fornektelsen eller avvisningen av det guddommelige, så vel som sprekker og smuldrer i veggene til fornektelsen vår som oppstår når en rekke overnaturlige hendelser siver gjennom. Ofte blir disse tilstrømningene av ånd oppfattet som ondskapsfulle eller onde, og de inspirerer til frykt eller enda mer selvmedlidenhet, "Jeg har uflaks! Dette har ikke noe med meg eller min avgjørelse å gjøre. Det er bare uflaks.»
Men valget om å se en tilstrømning av den guddommelige kraft i form av uflaks er rett og slett opprettholdelsen av den samme innledende fornektelsen og selvrettferdigheten, som igjen fortsetter å generere flere tilstrømninger som oppfattes overtroisk. Hvis vi ydmyker oss og tar oss tid til å lære og lytte fra tilstrømningen av det guddommelige, vil våre barrierer for det guddommelige løses opp og vi vil lære å se Gud i alt. Hvis vi fortsetter å synes synd på oss selv og stiller krav til situasjonen, eller gjør oss selv til et offer for uflaks, så bygger prosessen i oss en vinglete overtro i stedet for en fast stående tro.
Bønn:Lær oss troens tillit, som lar oss se fredelig på når vår rettferdighet kommer og går.