En nymåne og fredens kraft

Gitt den samtidige brannen og intensiteten til Mars og Saturn retrograd i Skytten, har dagens nymåne følelsen av et viktig genesis-øyeblikk midt i en pågående vill ødeleggelsesbrann. Tenk for eksempel på de nye stiftelsene som er etablert av tusenvis av mennesker som flykter fra brannene i Canada akkurat nå. Eller tenk på flomofrene i sør. Disse kollektive bildene er også metaforer. Noe blir foredlet. Urenheter blir brent bort, men forskjeller og splittelser blir også forsterket ettersom foredling uunngåelig fører til essensielle og grunnleggende forskjeller som er mer motstandsdyktige enn noensinne mot å bli forent. Følelsen av en hellig krig eller en voksende åndelig malignitet er i luften akkurat nå, og likevel byr dagens nymåne på en olivengren. Sett et nytt grunnlag. Start på nytt. Det er støtte tilgjengelig akkurat nå, og det er så enkelt som å gjøre små endringer og holde seg til dem, fra og med i dag.

I morgenmeditasjonen min mediterte jeg på den agiterende tilstedeværelsen til Mars og Saturn i Skytten. Disse to planetene fungerer som en pirke...en hete pigg som enten kan drive oss inn i den raske foredlingen av vårt åndelige arbeid, tilby fokus, renselse og disiplin, eller skade oss på grunn av overivenhet og sinne eller lediggang og apati.

Mens jeg mediterte på disse to planetene midt i denne nymånen med Venus-tema, ble jeg også ledet til å studere flere passasjer i Bibelen. Først gjentok jeg en historie om Saul fra den første Samuelsboken. Som historien går, blir Saul plaget av en ond ånd. Den onde ånden sies å ha blitt ordinert av Gud til å torturere Saul, eller det antydes at ånden er under Guds kommando. Saul sender så bud etter en ung mann ved navn David for å komme inn i hoffet hans og spille på harpe for ham, slik at ånden kan beroliges til underkastelse.

Historien er en forvarsel om at Saul er uegnet til å være konge og snart vil miste tronen til David. Den sinte ånden er en refleksjon av Sauls manglende evne til å lede klokt, og Davids harpespill er et symbol på måten fredens makt undertrykker sinnets kraft. Rollen til "Kongen" gjennomgår en transformasjon i denne viktige passasjen, fra sint monarkisk kontroll sulten tyrann, som styrer fra frykt og sjalu makt, til en hvis makt strømmer fra fred, visdom og mildhet. Faktisk er dette virkelig det første avsnittet som foreskygger Jesu komme, en profetert konge (fra Davids slekt), som faktisk ble kalt en "fredsfyrste" i stedet for en konge i det hele tatt. Hvorfor denne forskjellen? Fordi den eneste virkelige kongen er Gud, fra hvem all velsignelse, godhet og fred strømmer evig. Dette er en stor sak fordi det snur forestillingen om monarkisk makt på hodet.

Etter dette vendte jeg meg til Esras bok og leste på nytt en viktig passasje der det jødiske folket gjenoppbygger templet etter det babylonske eksilet. Når fundamentet til templet er lagt, er det et enormt opprør av både gråt, lovprisning og latter som beskrives som én stemme.
Til slutt gikk jeg over til det siste kapittelet i 2. Tessalonikerbrev, til en advarsel mot lediggang. I en bestemt linje skriver apostelen Paulus:«Vi hører at noen blant dere er ledige. De er ikke opptatt; de er travle kropper.» Han fortsetter med å oppfordre folk til å jobbe for sin egen mat, for ikke å være lat eller avhengig av korrupsjonen i verden eller markedsplassen.

Som vanlig, husk at jeg studerer Bibelen fra en økumenisk og universalistisk tankegang. Fra dette perspektivet ser jeg i disse passasjene flere arketypiske temaer som gjelder vår nye måne i dag.

* Virkelig makt kommer fra fred
* Selv de mest destruktive tingene vi står overfor, enten de er indre demoner, villbranner, flom eller ondskapen i verden, kan sees eller forstås som opererer innenfor jurisdiksjonen til guddommelighet
* Den beste måten å dempe intensiteten eller «herredømmet» til destruktive krefter er å holde seg fast, men fleksibelt forankret i fred, kjærlighet og medfølelse
* Musikk bidrar til å roe ondsinnede ånder
* Å gjenoppbygge noe eller sette et viktig nytt grunnlag innebærer ofte både latter og gråt, både glede og dyp sorg
* Når man står overfor så mye ødeleggelse, kaos og overveldelse, er det lett å bli ledig, lat eller apatisk, men vår frigjøring sammenlignes med å dyrke vår egen mat. Vår vilje brukes best på arbeidet med å motta det som alltid blir gitt fritt. Dette arbeidet gir også naturlig næring til andre.