I løpet av min bønn og meditasjon i morges så jeg på nytt den veldig korte, men kraftige boka til Jonas fra Det gamle testamente. For å oppsummere historien får Jonah i oppdrag av Gud å profetere og forkynne for en by fylt med umoral. Men i stedet for å følge oppdraget løper Jonah bort og går om bord på et skip. Mens han er på skipet kommer det en stor storm, og mens alle kaster ting over bord for å lette lasten, går Jonah under dekk for å sove (gjemmer seg igjen). Interessant nok kastet mennene på skipet lodd for å avgjøre hvem av dem som brakte stormen. Lottene avslører at det var Jonah, så mennene konfronterer Jonah og han innrømmer at det er hans feil at stormen har kommet over dem. Deretter foreslår han på en defaitistisk måte, til tross for at mennene foreslår at han ber til Gud og ordner opp, at de ganske enkelt kaster ham i havet og lar ham dø. Mennene avviser Jonas' defaitistiske resonnement og prøver så godt de kan å ro til land, men stormen blir verre og til slutt kaster de Jonas over bord og ber til Gud mens de gjør:«Vær så snill, ikke straff oss for denne mannens problemer med deg. "
Så, som historien forteller, blir Jonah svelget av en stor fisk og blir holdt inne i fiskens mage i tre dager og tre netter (en hellig nummersekvens knyttet til død og gjenfødelse). I løpet av sin tid i fisken ber Jonah til slutt og ordner opp med Gud, og lover at han ikke lenger vil flykte fra Guds kall, og da kaster den gigantiske fisken ham opp på tørt land. Uten å nøle drar Jona rett til byen og profeterer til folket der om å endre deres måter. Folket er mottakelig for kraften i Jonas budskap, og Gud viser barmhjertighet over byen og bestemmer seg for ikke å følge advarslene Jonas hadde gitt dem. Og det er her historien blir virkelig interessant. Jona blir faktisk sint på Gud for å vise medfølelse! Han blir sint over at han ikke vil oppfylle profetien om ødeleggelse på byen, og så tar han av gårde sint og moping. Han slår bokstavelig talt leir utenfor byen og ser på hva som vil skje, i en slags utålmodig utålmodighet.
Mens han sitter der i varmen fra solen, sender Gud en vintreet til å vokse og skygge for hodet hans. Jonas er selvfølgelig veldig fornøyd med vintreet, men dagen etter sender Gud en orm for å spise vintreet og så en varm vind i ansiktet til Jonas. Jonah sier nok en gang, "bare drep meg." Og Gud svarer:"Har du noen rett til å bli skapt av vintreet?" Jonah insisterer:"JEG GJØR! Jeg er sint nok til å dø av det." Boken avsluttes med at Gud sier:«Du har vært så opptatt av denne vintreet, selv om du ikke har stelt den eller fått den til å vokse. Den sprang opp over natten og døde over natten. Likevel har byen jeg sendte dere til 120 000 mennesker som ikke finner sin høyre hånd fra sin venstre side, og også mange husdyr. Bør jeg ikke bry meg om dem også?”
Så hva har denne historien å gjøre med vår nåværende astrologi? Vel, hvis det er en setning jeg har funnet egnet for retrograder, er det setningen jeg vokste opp med å høre i kirken om og om igjen, "Ikke min vilje, men din." En annen måte å si det på er «å overgi seg til hva utfallet måtte bli».
Denne Mars-retrograden har følelsen av den samme typen hellig oppdrag som Jonah mottok. Enten vi søker etter nabolag for en politisk kandidat, argumenterer for vårt filosofiske eller religiøse synspunkt, eller tar på oss et spennende nytt prosjekt, taler Mars i Skytten til ideen om en hellig søken, misjon eller korstog. Og dette oppdraget er desto viktigere akkurat nå, som signalisert av samværet til Saturn i Skytten, kvadratet fra Jupiter i Jomfruen, Solen opphøyet i Mars' hjemtegn Væren, med Merkur og Uranus i Væren, og fiksstjerne Antares (en rød mars-lignende stjerne) klemt mellom Mars og Saturn. Den himmelske overskriften lyder noe sånt som "GÅ FÅ DET!" Og det enkle poenget er at historien om Jonas gir oss noen enkle retningslinjer for å arbeide intelligent med denne energien.
En – du kan ikke løpe eller gjemme deg for et hellig kall eller oppdrag. Så ikke prøv, for selv om det er skummelt, har det en tendens til å være vanskeligere hvis du fornekter ditt hjertes og sjels kall enn om du bare går for det.
To – når du først tar opp kallet eller oppdraget, kan du ikke være for knyttet til resultatene, og du kan ikke la deg selv være bitter eller sint hvis visjonen ikke blir akkurat slik du vil ha den.
Så hvis du for eksempel sliter med passivitet, passivitet, frykt eller angst, "jeg vil ikke gjøre at det kommer til å bli for vanskelig", så må du kanskje gå opp og ha mer mot og tro. Du får til dette! Ta det nå!
På den annen side, hvis du går etter noe så hardt kjerne at du har glemt din troskap til forfatteren av alle utfall, til den guddommelige kraften som plasserte motivasjonen og drivkraften i hjertet ditt i utgangspunktet, så stopp og Sjekk deg selv. Handler dette om deg, eller handler dette om å samkjøre viljen din med noe større?
Vi trenger ikke å være kristne, eller til og med fans av Bibelen, for å få noe godt ut av historien om Jonas. Kald utålmodighet for resultater, lav motstand mot å ta handling ... enten er umodne ytterpunkter som taler til en manglende evne til å ydmyke oss for det guddommelige på det nøyaktige tidspunktet da det guddommelige kaller til å delta i noe spesielt, noe hvis endelige utfall nesten aldri er så viktig som selve anropet og svaret.
Bønn:Gjør oss til redskaper for din fred, kjærlighet og målbevissthet i skaperverket.