Hva er historien til Væren?

1. Det gamle Mesopotamia :

Stjernebildet Væren ble først identifisert av eldgamle mesopotamiske astronomer rundt 3000 f.Kr. De assosierte stjernebildet med guden Dumuzi, hyrden. Dumuzi var en viktig skikkelse i mesopotamisk mytologi, assosiert med fruktbarhet og jordbruk.

2. Babylonsk astrologi :

Omkring 1800 f.Kr. utviklet babylonerne et astrologisystem som tildelte betydninger til himmellegemers posisjoner og bevegelser. Væren ble assosiert med guden Nergal, som symboliserte krig, ødeleggelse og transformasjon.

3. Gresk og romersk mytologi :

Grekerne adopterte stjernebildet og kalte det "Krios", som betyr "vær" på gresk. Væren var også knyttet til den greske krigsguden Ares. I romersk mytologi ble Væren kjent som "Mars", den romerske guden for krig og jordbruk.

4. Stjernetegn :

Væren ble det første tegnet på dyrekretsen under den hellenistiske perioden (323-31 f.Kr.) da gresk astronomi og astrologi påvirket regionen. Det ble antatt at solens inntreden i stjernebildet Væren markerte begynnelsen på våren.

5. Astrologi og symbolikk :

I vestlig astrologi er Væren assosiert med ildelementet og symbolisert av væren. Personer med Væren som stjernetegn beskrives ofte som selvsikker, lidenskapelig og modig, påvirket av egenskapene knyttet til væren.

6. Middelalder til renessanse Europa :

Forskere fra middelalderen og renessansen fortsatte å studere Væren, og den ble assosiert med forskjellige symboler, inkludert værens skinn og det gylne skinn, som var med i gresk mytologi.

7. Moderne astronomi :

I moderne astronomi forblir Væren et anerkjent stjernebilde, en del av dyrekretsen. På grunn av aksial presesjon faller imidlertid ikke lenger solens sanne posisjon på vårjevndøgn innenfor samme konstellasjon.